Skulle du være så heldig at du har et vannfall av noe størrelse på din eiendom.

Skal du ikke se bort fra at du kan ha en liten gullgruve.......

Vann er fornybar energi, innsjøer og elver fylles igjen og igjen. Dette går i en sirkel., vannet som renner ned elva kommer opp på toppen igjen i form av regn. Er det noe som er helt sikkert så er det at det regner i Norge.

Vi ser at strømprisene raser i været, så i motsetning til alt annet som bare blir billigere. Blir strømmen mer verdt. Og dette kommer din lommebok til nytte. Husk at vi her snakker om en engangsinvestering, som i forhold til fortjeneste ikke er en alvorlig investering.

Du produserer ren energi, det mest miljøvennlige alternativet som finnes. Du gjør minimale inngrep i naturen. Så dette er en ren "vinn-vinn" situasjon.

Ved ethvert prosjekt vil det ligge økonomiske analyser til grunn for hvilke valg vi tar. Så er det også ved bygging av kraftverk.

En stor fordel med et kraftverk er at drifts og vedlikeholdsutgiftene er relativt små. Den store kostnaden befinner seg ved bygging og prosjektering. En annen fordel er det at der finnes få måter og tjene penger på, som er så bedagelig som ved å drive et kraftverk i mindre målestokk. Du kan sette deg i godstolen eller legge deg godt for natten i trygg forvissning om at kilowattene ruller inn uten at du løfter en finger.

Kraft og kraftproduksjon vil der alltid i uoverskuelig fremtid være umettelige behov for. Prisen vil høyst sannsynelig også stige jevnt og trutt. Så det finnes knapt noe mer fremtidsrettet å finne på viss forholdene ligger tilrette for det.

Ved å søke de rette instanser er det heller ikke umulig å få økonomiske tilskudd til byggingen. I og med dette stort sett vil dreie seg om utbygginger i distriktene.

Når en har etablert hvilken årsproduksjon en kan forvente, kan en begynne å rekne ut økonomien i prosjektet.

Kostnadskontroll er 1. trinn til en solid økonomi for ethvert prosjektet. Generelt så seier fagfolk at de totale utbyggingskostnadene bør være under 2,00 kr/kWh. Prosjekt med 4,00 kr/kWh er ikke lønnsomme, og prosjekt mellom 2,5 og 3 kr/kWh er i grenseland, med dagens strømprisnivå.

Utbygging med total- kostnad under 2 kr/kWh gir svært sunn økonomi, og kan uten videre lånefinansieres. (dersom strømprisene holder seg på dagens nivå eller høyere).

Strømprisene (ex. nettledd, fastdel, avgifter) har variert fra 3-4 øre på sommeren til nærmere 80 øre i Desember 2002. Jamfør daglige noteringer på den felles Skandinaviske kraftbørsen, Nord Pool ASA.

En realistisk pris er 20-25 øre/kWh til produsenten, men dette må den enkelte kraftverkseier forhandle seg fram til med kjøperen av energien. (Det er vanlig selge energien til det lokale energiverket , som trulig også er nettoperatør i området).

Dersom en tar utgangspunkt i en årsproduksjon på 500.000 kWh.

Det betyr at skal vi få en sunn økonomi, så bør totalkostnaden for dette anlegget ikke overgå 1.000.000,00 kr. (Dette finn vi ved 500.000 kWh X 2 kr /kWh).

De fleste finansinstitusjoner krev i regelen en viss egenkapital 10% for innvilge lån. Dess større egenkapital, dess mer seriøst vil en bli oppfatta. Stor egenkapital gjev også mindre kapitalkostnader. En skal likevel være oppmerksom på tilskudd og rentefrie lån fra Bygdeutviklingsmidlene, som blir forvaltet av Landbrusavdelingen ved Fylkesmannen, i samarbeid med Landbrukskontoret i den enkelte kommune. BU-midlene skal i en overgangsfase stimulere til (lønnsom) næringsetablering på bygdene utenom det tradisjonelle landbruket, i ei tid der landbrukspolitikken er under omlegging.

EKSEMPEL:

Demo-anlegget med en produksjon på 500.000 kW/h pr/år, bør som nevnt ikke koste mer enn 1.000.0000 kr. Vi forutsetter som normalt, 10 % egenkapital. Vi må da låne 900.000 kr.

Nominelt rentenivå har de siste 10 årene har variert fra 10 % til 4,5 %. Vi legg opp regnestykket med 6%, som et langsiktig rentenivå.

Dersom strømprisen er 20 øre/kWh, blir vår brutto årsinntekt kr. 100.000, og dersom all inntekt går til nedbetaling, vil lånet være tilbakebetalt i løpet av ca 14 år.

Men dersom en kan utnytte en del av krafta til eget forbruk blir regnestykke et annet. Vi bruker 50.000 kW/h i vårt eksempel, noe som vil være normalt forbruk på ett gårdsbruk i dag og en pris for kjøp av kraft til 60 øre/kWh, blir regnestykke som følger:

Spart kostnad for eget forbruk : 50.000 kW/h X 60 øre = 30.000 kr

Tapt fortjeneste på salg : 50.000 kW/h X 20 øre = 10.000 kr

Overskudd : 20.000 kr

Dette tilsvarer en økning i brutto års inntekt på 20.000 kroner , og reduksjon i nedbetalingstida med 3 år, til ca 11 år.

Hvor mye kan kraftverket produsere?

En enkel prinsipp skisse for ett kraftverk:

Den potensielle effekten kan utregnes ved følgende formel:

Np (kW) = g x Q x Hb

g = 9.81 (konstant)

Q = Vannføring i m3/sek

Hb = Brutto fallhøyde i meter

Men en må også ta hensyn til andre faktorer når vi skal rekne ut den reelle effekten:

h = tap i rist, inntak til turbinledning, friksjonstap i ledning, tap i bend, ventiler o. 1.

n = virkningsgrad for turbin, generator m v

H = netto fallhøyde (Hb - h) = Brutto fallhøyde minus tap.

Den reelle effekten vil således ha følgende formel :

N (kW)=n x 9.81 x Q x H

Virkningsgrad og netto fallhøyde varierer med vannføringen, slik at alle faktorene i effektformelen ovenfor bortsett fra konstanten ( 9.81), er variable funksjoner av vannføringen.

Dette viser hvor viktig det er finne ett "optimalt" nivå og variasjonsområde for vannføring gjennom anlegget.

Noen eksempel på kurver for turbinvirkningsgrad illustrerer hvorledes denne varierer med vannføringen. Friksjonstapet øker med vannmengden og farten på vannet i ledningen. Netto fallhøyde kan regnes ut forholdsvis nøyaktig når vi kjenner ledningstype, dimensjon, lengde, vannmengde m.v.

Energi Teknikk AS
01 Startside 02 Turbiner 03 Styring og elektro 04 Leverte anlegg 05 Hvorfor vannkraft 06 Lover og regler 07 Kontakt	Skulle du være så heldig at du har et vannfall av noe størrelse på din eiendom. Skal du ikke se bort fra at du kan ha en liten gullgruve....... Vann er fornybar energi, innsjøer og elver fylles igjen og igjen. Dette går i en sirkel., vannet som renner ned elva kommer opp på toppen igjen i form av regn. Er det noe som er helt sikkert så er det at det regner i Norge. Vi ser at strømprisene raser i været, så i motsetning til alt annet som bare blir billigere. Blir strømmen mer verdt. Og dette kommer din lommebok til nytte. Husk at vi her snakker om en engangsinvestering, som i forhold til fortjeneste ikke er en alvorlig investering. Du produserer ren energi, det mest miljøvennlige alternativet som finnes. Du gjør minimale inngrep i naturen. Så dette er en ren "vinn-vinn" situasjon. Ved ethvert prosjekt vil det ligge økonomiske analyser til grunn for hvilke valg vi tar. Så er det også ved bygging av kraftverk. En stor fordel med et kraftverk er at drifts og vedlikeholdsutgiftene er relativt små. Den store kostnaden befinner seg ved bygging og prosjektering. En annen fordel er det at der finnes få måter og tjene penger på, som er så bedagelig som ved å drive et kraftverk i mindre målestokk. Du kan sette deg i godstolen eller legge deg godt for natten i trygg forvissning om at kilowattene ruller inn uten at du løfter en finger. Kraft og kraftproduksjon vil der alltid i uoverskuelig fremtid være umettelige behov for. Prisen vil høyst sannsynelig også stige jevnt og trutt. Så det finnes knapt noe mer fremtidsrettet å finne på viss forholdene ligger tilrette for det. Ved å søke de rette instanser er det heller ikke umulig å få økonomiske tilskudd til byggingen. I og med dette stort sett vil dreie seg om utbygginger i distriktene. Når en har etablert hvilken årsproduksjon en kan forvente, kan en begynne å rekne ut økonomien i prosjektet. Kostnadskontroll er 1. trinn til en solid økonomi for ethvert prosjektet. Generelt så seier fagfolk at de totale utbyggingskostnadene bør være under 2,00 kr/kWh. Prosjekt med 4,00 kr/kWh er ikke lønnsomme, og prosjekt mellom 2,5 og 3 kr/kWh er i grenseland, med dagens strømprisnivå. Utbygging med total- kostnad under 2 kr/kWh gir svært sunn økonomi, og kan uten videre lånefinansieres. (dersom strømprisene holder seg på dagens nivå eller høyere). Strømprisene (ex. nettledd, fastdel, avgifter) har variert fra 3-4 øre på sommeren til nærmere 80 øre i Desember 2002. Jamfør daglige noteringer på den felles Skandinaviske kraftbørsen, Nord Pool ASA. En realistisk pris er 20-25 øre/kWh til produsenten, men dette må den enkelte kraftverkseier forhandle seg fram til med kjøperen av energien. (Det er vanlig selge energien til det lokale energiverket , som trulig også er nettoperatør i området). Dersom en tar utgangspunkt i en årsproduksjon på 500.000 kWh. Det betyr at skal vi få en sunn økonomi, så bør totalkostnaden for dette anlegget ikke overgå 1.000.000,00 kr. (Dette finn vi ved 500.000 kWh X 2 kr /kWh). De fleste finansinstitusjoner krev i regelen en viss egenkapital 10% for innvilge lån. Dess større egenkapital, dess mer seriøst vil en bli oppfatta. Stor egenkapital gjev også mindre kapitalkostnader. En skal likevel være oppmerksom på tilskudd og rentefrie lån fra Bygdeutviklingsmidlene, som blir forvaltet av Landbrusavdelingen ved Fylkesmannen, i samarbeid med Landbrukskontoret i den enkelte kommune. BU-midlene skal i en overgangsfase stimulere til (lønnsom) næringsetablering på bygdene utenom det tradisjonelle landbruket, i ei tid der landbrukspolitikken er under omlegging. EKSEMPEL: Demo-anlegget med en produksjon på 500.000 kW/h pr/år, bør som nevnt ikke koste mer enn 1.000.0000 kr. Vi forutsetter som normalt, 10 % egenkapital. Vi må da låne 900.000 kr. Nominelt rentenivå har de siste 10 årene har variert fra 10 % til 4,5 %. Vi legg opp regnestykket med 6%, som et langsiktig rentenivå. Dersom strømprisen er 20 øre/kWh, blir vår brutto årsinntekt kr. 100.000, og dersom all inntekt går til nedbetaling, vil lånet være tilbakebetalt i løpet av ca 14 år. Men dersom en kan utnytte en del av krafta til eget forbruk blir regnestykke et annet. Vi bruker 50.000 kW/h i vårt eksempel, noe som vil være normalt forbruk på ett gårdsbruk i dag og en pris for kjøp av kraft til 60 øre/kWh, blir regnestykke som følger: Spart kostnad for eget forbruk : 50.000 kW/h X 60 øre = 30.000 kr Tapt fortjeneste på salg : 50.000 kW/h X 20 øre = 10.000 kr Overskudd : 20.000 kr Dette tilsvarer en økning i brutto års inntekt på 20.000 kroner , og reduksjon i nedbetalingstida med 3 år, til ca 11 år. Hvor mye kan kraftverket produsere? En enkel prinsipp skisse for ett kraftverk: Den potensielle effekten kan utregnes ved følgende formel: Np (kW) = g x Q x Hb g = 9.81 (konstant) Q = Vannføring i m3/sek Hb = Brutto fallhøyde i meter Men en må også ta hensyn til andre faktorer når vi skal rekne ut den reelle effekten: h = tap i rist, inntak til turbinledning, friksjonstap i ledning, tap i bend, ventiler o. 1. n = virkningsgrad for turbin, generator m v H = netto fallhøyde (Hb - h) = Brutto fallhøyde minus tap. Den reelle effekten vil således ha følgende formel : N (kW)=n x 9.81 x Q x H Virkningsgrad og netto fallhøyde varierer med vannføringen, slik at alle faktorene i effektformelen ovenfor bortsett fra konstanten ( 9.81), er variable funksjoner av vannføringen. Dette viser hvor viktig det er finne ett "optimalt" nivå og variasjonsområde for vannføring gjennom anlegget. Noen eksempel på kurver for turbinvirkningsgrad illustrerer hvorledes denne varierer med vannføringen. Friksjonstapet øker med vannmengden og farten på vannet i ledningen. Netto fallhøyde kan regnes ut forholdsvis nøyaktig når vi kjenner ledningstype, dimensjon, lengde, vannmengde m.v.
copyright © 2006 firmanavn